Definition of verecundor
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y zgo back
Orthography ID = 2062534
1.
LNS
verēcundor, verēcundārī, -
verecundus
deponent verb (1st conjugation)
  1. to feel bashful or ashamed, to be shy or diffident
Abbreviations
verēcundor, āri, v. dep. n. [verecundus], to feel bashful or ashamed, to be shy or diffident (rare but class.): verecundari neminem apud mensam decet, Plaut. Trin. 2, 4, 77: hi nostri amici verecundantur, capti splendore virtutis, Cic. Fragm. ap. Non. 480, 17: aliquem cunctantem et quasi verecundantem incitare, id. de Or. 3, 9, 36.

— With inf.: Sp. Carvilio graviter claudicanti ex vulnere ... et ob eam causam verecundanti in publicum prodire, Cic. de Or. 2, 61, 249.

— Transf., of things: (manus) probant, admirantur, verecundantur, express shame, Quint. 11, 3, 87.
 
top_lefttop_controlrow1_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right