Definition of mansuefacio
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y zgo back
Orthography ID = 2034561
1.
LNS
mansuēfaciō, mansuēfacere, mansuēfēcī, mansuēfactus
mansuetusfacio
verb (3rd IO conjugation)
  1. to make tame, to tame
  2. to make gentle, to soften, civilize, pacify
Abbreviations
mansuēfacio, fēci, factum, 3, v. a.; pass. mansuēfīo, factus, fieri mansuetus-facio, to make tame, to tame (class.). Lit.: mansuefacimus animalia? indomita nascuntur, Quint. 9, 4, 5: uri assuescere ad homines et mansuefieri, ne parvuli quidem excepti, possunt, grow or become tame, Caes. B. G. 6, 27: arietes feri mansuefacti, Col. 7, 2, 4: tigris mansuefactus, Plin. 8, 17, 25, § 65: grues mansuefactae, id. 10, 23, 30, § 59.

—Transf.: aes attritu domitum et consuetudine nitoris veluti mansuefactum, Plin. 34, 9, 20, § 97.

— Trop., to make gentle, to soften, civilize, pacify: a quibus (nos) mansuefacti et exculti, *Cic. Tusc. 1, 25, 62: deposita et mansuefacta barbaria, Just. 43, 4, 1: plebem, Liv. 3, 14 fin.: ferum ingenium, Suet. Calig. 11.
 
top_lefttop_controlrow1_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right