Definition of emigro, emigro
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y zgo back
Orthography ID = 2019337
1.
LNS
ēmīgrō, ēmīgrāre, ēmīgrāvī, ēmīgrātus
ēmigrō, ēmigrāre, ēmigrāvī, ēmigrātus
emigro
verb (1st conjugation)
  1. to remove, depart, to emigrate
  2. Se
  3. To remove
  4. to transgress
Abbreviations
ē-mī^gro, āvi, ātum, 1, v. n. and a. Neutr., to remove, depart from a place, to emigrate (rare but classical): Se. Quid tu ais? num hinc emigrasti? Me. Quem in locum? etc., Plaut. Men. 5, 2, 70 sq.; cf. id. Most. 2, 2, 72; Dig. 19, 2, 27: ex illa domo, Cic. Verr. 2, 5, 12: domo, id. ib. 2, 2, 36; Caes. B. G. 1, 31, 14.

—Trop.: e vita, Cic. Leg. 2, 19, 48.

—Absol.: in hasce aedis pedem nemo intro tetulit, semel ut emigravimus, Plaut. Most. 2, 2, 40; Just. 5, 10, 9: qui post hunc casum emigraverunt, Sen. N. Q. 6, 1, 10.

— Act. (only ante- and postclass.). To remove: senia et jurgia sesemet aedibus emigrarunt, Titin. ap. Non. 2, 18 (Com. v. 148 Rib.): emigrabit te tabernaculo suo, Vulg. Psa. 51, 5.

—* Scripturas, to transgress, Tert. Cor. Mil. 1.
 
top_lefttop_controlrow1_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right