Definition of regno
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y zgo back
The verb rēgnō is reported to have 2 error(s). Please be cautious when citing this word.
Orthography ID = 1013826
1.
LEM
rēgnō, rēgnāre, rēgnāvī, rēgnātus
verb (1st conjugation)
  1. to have royal power, be king, rule, reign
  2. to be lord, rule, reign, govern, be supreme
  3. to lord it, tyrannize, domineer
  4. [figuratively] to rule, have the mastery, prevail, predominate
Abbreviations
rēgnō āvī, ātus, āre regnum, to have royal power, be king, rule, reign: triginta annos: iniussu populi: tertium iam hunc annum regnans, Cs.: regnante Romulo: regnandi dira cupido, V.: Albae regnare, L.: Tusco profundo, O.: quā Daunus agrestium Regnavit populorum, H.: ter centum totos regnabitur annos Gente sub Hectoreā, V.: quia post Tati mortem non erat regnatum, L.

— Trans., only pass. (poet. or late): terra acri quondam regnata Lycurgo, ruled by, V.: Latio regnata per arva Saturno quondam, in which Saturn was king, V.: trans Lugios Gotones regnantur, have kings, Ta.

—To be lord, rule, reign, govern, be swpreme: equitum centurias tenere, in quibus regnas: vivo et regno, H.: Caelo tonantem credidimus Iovem Regnare, H.

—To lord it, tyranniz{*} domineer: regnavit is paucos mensīs: se ille interfecto Milone regnaturum putaret: regnare ac dominari, L.: Per ramos victor regnat (ignis), V.

—Fig., to rule, have the mastery, prevail, predominate: in quo uno regnat oratio: ebrietas geminata libidine regnat, O.
 
top_lefttop_controlrow1_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right