oppetō (obp-) īvī, ītus, ere ob+peto, to go to meet, encounter: mortem: clarae mortes pro patriā oppetitae: eo loco mortem oppetendam esse, L.: poenas superbiae, suffer for pride, Ph.
— To perish, die (sc. mortem): Quīs sub moenibus Contigit oppetere, V.