ob-iūrgō āvī, ātus, āre, to chide, scold, blame, rebuke, reprove: ad obiurgandum causa, T.: Caelium: me de Pompei familiaritate, moderately: cum obiurgarer, quod nimio gaudio paene desiperem.
—To urge, adjure, exhort earnestly: (epistulā) me, ut firmior sim.