in-tonō uī, ātus, āre, to thunder: Intonat (Iuppiter), O.: pater ter intonuit, V.: intonuit laevum, V.: Eois intonata fluctibus hiemps, fallen in thunder upon, H.
—To resound, rattle: clipeum super intonat ingens, V.
—Fig., to cry out vehemently, thunder forth: intonuit vox tribuni: intonet horrendum, Iu.: silvae intonuere, V.: cum haec intonuisset plenus irae, L.: minas, O.