interim adv. inter+old acc. from 2 I-, meanwhile, in the meantime: interim Romā subito profectus est: interim cotidie Caesar Aeduos frumentum flagitare, Cs.: interim dum, etc., T.: et tamen interim, S.
—However, nevertheless: interim velim mihi ignoscas: in agmine multis adesse, neque interim laedere, etc., S.