ē-mentior ītus, īrī, dep., to speak falsely, lie, feign, fabricate, falsify, pretend: in historiis: quantum sit ementita opinio, i. e. had erred: auspicia: ementiundo invidiam conflare, S.: vanitas ementiendae stirpis, L.: me beneficio obstrictum esse: natam e terrā sibi prolem, L.
—P. pass.: de ementitis auspiciis, forged, lying.
—As subst n.: ementita et falsa.