Definition of transfiguro
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y zgo back
Orthography ID = 2060353
1.
LNS
transfigūrō, transfigūrāre, transfigūrāvī, transfigūrātus
trans, figuro
verb (1st conjugation)
  1. to change in shape, to transform, transfigure, metamorphose
  2. to change, transform
  3. to assume to be, pretend to be
  4. To express under a figure of speech
Abbreviations
trans-figūro, āvi, ātum, 1, v. a., to change in shape, to transform, transfigure, metamorphose (post-Aug.; cf.: verto, muto). Lit.: puerum in muliebrem naturam, Suet. Ner. 28: in simiae speciem transfiguratus, id. ib. 46: in lupum, Plin. 8, 22, 34, § 81: in scorpiones, id. 9, 31, 51, § 99: in pumicem (al. mutantur), id. 13, 25, 50, § 139: et qui corpora prima transfigurat, i. e. Ovid in the Metamorphoses, Stat. S. 2, 7, 78: amygdalae ex dulcibus transfigurantur in amaras, Plin. 17, 24, 37, § 237: aede Castoris et Pollucis in vestibulum transfigurata, Suet. Calig. 22; Vulg. Matt. 17, 2; id. Marc. 9, 1.

—With se: Satanas transfigurat se in angelum lucis. Vulg. 2 Cor. 11, 14.

— Trop., to change, transform: judicum animos in eum quem volumus habitum formare et velut transfigurare, Quint. 6, 2, 1: intellego, non emendari me tantum, sed transfigurari, Sen. Ep. 6, 1.

— Esp. With se, to assume to be, pretend to be: transfigurantes se in apostolos, Vulg. 2 Cor. 11, 13.

— To express under a figure of speech: haec transfiguravi in me et Apollo propter vos, Vulg. 1 Cor. 4, 6.
 
top_lefttop_controlrow1_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right