Definition of serenitas
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y zgo back
Orthography ID = 2054296
1.
LNS
serēnitās, serēnitātis
serenus
noun (f., 3rd declension)
  1. clearness, serenity
  2. clear, fair, serene weather
  3. Fairness, serenity
  4. a title of the Roman emperors
  5. Serene Highness
Abbreviations
serēnitas, ātis, f. serenus, clearness, serenity. Lit., of the weather, clear, fair, or serene weather; with gen.: cum sit tum serenitas, tum perturbatio caeli, * Cic. Div. 2, 45, 94: diei solisque, Auct. B. Hisp. 29, 4: auctumni, Plin. 18, 35, 80, § 353.

— Absol.: tranquilla serenitas (opp. foeda tempestas), Liv. 2, 62, 2; 2, 26, 11: serenitatem praesagire, Plin. 18, 35, 87, § 362; 10, 67, 86, § 188.

—Plur.: (vinea) imbribus magis quam serenitatibus offenditur, Col. 3, 1, 10.

— Trop. Fairness, serenity of fortune, of disposition, etc. (rare; perh. not ante-Aug.): praesentis fortunae, Liv. 42, 62, 4: minor es, quam ut serenitatem meam obducas, Sen. Ira, 3, 25, 4: quantam tempestatem subitā serenitate discussit (principis ortus), Curt. 10, 9, 5.

— Serenitas, a title of the Roman emperors, = Serene Highness, Veg. Mil. 3 epil.; Inscr. Grut. 286, 2.
 
top_lefttop_controlrow1_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right