titubō āvī, ātus, āre, to stagger, totter, reel: annisque meroque, O.: domum est reversus titubanti pede, Ph.: vestigia titubata, tottering, V.
—
—In speech, to stammer, stutter, hesitate: mente ac linguā titubante: (versus) debilitatur, in quācumque est parte titubatum, i. e. uttered falteringly.
—Fig., to hesitate, falter, waver, be in suspense, be embarrassed: cave ne titubes mandataque frangas, H.: omnibus titubantibus et de rebus summis desperantibus, N.: si quid forte titubatum est, ut fit in bello.