Definition of titubo
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y zgo back
Orthography ID = 1016491
1.
LEM
titubō, titubāre, titubāvī, titubātus
verb (1st conjugation)
  1. to stagger, totter, reel
  2. in speech, to stammer, stutter, hesitate
  3. [figuratively] to hesitate, falter, waver, be in suspense, be embarrassed
Abbreviations
titubō āvī, ātus, āre, to stagger, totter, reel: annisque meroque, O.: domum est reversus titubanti pede, Ph.: vestigia titubata, tottering, V.



—In speech, to stammer, stutter, hesitate: mente ac linguā titubante: (versus) debilitatur, in quācumque est parte titubatum, i. e. uttered falteringly.

—Fig., to hesitate, falter, waver, be in suspense, be embarrassed: cave ne titubes mandataque frangas, H.: omnibus titubantibus et de rebus summis desperantibus, N.: si quid forte titubatum est, ut fit in bello.
 
top_lefttop_controlrow1_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right