Definition of condono
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y zgo back
Orthography ID = 1003357
1.
LEM
condōnō, condōnāre, condōnāvī, condōnātus
verb (1st conjugation)
  1. to give, present, deliver, surrender, abandon
  2. to remit, acquit of
  3. with two accs
  4. [figuratively] to give up, render, surrender, deliver up, sacrifice, devote
  5. to pardon, remit, overlook, forbear to punish
Abbreviations
con-dōnō āvī, ātus, āre, to give, present, deliver, surrender, abandon: apothecas hominibus: hereditatem alicui, to adjudge.

— To remit, acquit of: pecunias creditas debitoribus.

— With two accs.: Argentum quod habes, condonamus te, T.: habeo alia multa quae nunc condonabitur, T.

—Fig., to give up, render, surrender, deliver up, sacrifice, devote: aliquid dicioni alicuius: huius vitam matris crudelitati: consuli Achaiam: seque vitamque suam rei p., S.: suum dolorem eius voluntati, Cs.

— To pardon, remit, overlook, forbear to punish: crimen nobis: uti scelus condonaretur, S.: alterius lubidini male facta, i. e. out of indulgence to, S.: trīs fratres non solum sibi ipsis, sed etiam rei p., i. e. for the sake of: tibi condonatus est ille: filium sibi, L.: Divitiaco fratri (Dumnorigem), Cs.
 
top_lefttop_controlrow1_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right
middle_left
middle_check
middle_arrow
middle_right